Tekstilindustri

Senest fra 1700-tallet kjenner vi til en betydelig tekstilproduksjon på Toten – ikke bare til lokalt bruk, men også for salg til andre bygder. Amtmann Christian Sommerfelt skriver i sine "Efterretninger om Christians Amt" (1795) at "Den huslige Vindskibelighed i Spinding og Vævning drives saaledes at den gjør Qvindernes Flid og Kunst Ære". Jens Edvard Kraft følger opp i sin "Topographisk historisk Beskrivelse av Kongeriget Norge" (1823) med: "Den qvindelige Husflid staae i Toten Fogderi paa et høit Trin. De totenske Læreder, dreiler og virkede Tøier søges med Begjærlighed og avsættes med Fordel".

Eilert Sundt skriver i "Om Husfliden i Norge" (1867): "Især har det været mange Vævstoler i gang i Ø. Toten. Toten blev viden om bekjendt for sine Bomuldsværkener og kulørte Bomuldstøier. Det ble vævet saa at sige i hvert Hus". Her er det snakk om en form for hjemmeindustri. Kvinner i husmannsstuer og på garder vevde tøyer på kommisjon for kjøpmenn i Christiania. Lenge holdt de ut konkurransen mot industriproduserte stoffer fra utlandet, men måtte til slutt gi tapt. Innen 1880-90-åra hadde fabrikkstoffer fått alminnelig innpass her på bygda. Rundt 1900 og fram til 1920-åra ble det drevet en del med veving av gardiner i hjem på Toten, da i kommisjon for lokale kjøpmenn. I 1922 ble det startet et maskinveveri på Lena (Landheim), som begynte å veve gardiner.

Spesielt var det i en sammenhengende strekning fra Skreia, øvre del av Lensbygda og utover Kolbu det ble drevet svært med hjemmeveving – en kan godt kalle området for "vevegrenda".

Toten Uldvarefabrikk og Landheim Veveri

A/S Toten Uldvarefabrikk, Skreia, ble startet 1898 med en aksjekapital på 80 000 kroner. Tomter og vassrettigheter ble innkjøpt av Brustuen og Jeriko, der det tidligere hadde vært møllebruk. En større fabrikkbygning ble bygget, og det ble innkjøpt spinnemaskin og vevstoler og innredet fargeri og beredning. Til å være i den tid var det et ganske stort foretagende og det var den eneste ullvarefabrikk på Vestoppland.

1920 ble fabrikken solgt til Oplandenes Ullvarefabrikker, Brumunddal, for 60 000 kroner. Oplandenes Ullvarefabrikk drev den i 7 år. Deretter var driften innstilt til 1932, da fabrikken ble overtatt av Otto K. Hoven. Hoven hadde tidligere vært ansatt ved fabrikken, først som spinner 1903-07 og 1907-20 som driftsleder.

Da Otto Hoven kjøpte fabrikken, overførte han sine veverimaskiner fra Landheim ved Lena til fabrikken, og samtidig gikk Toten Uldvarefabrikk over til å hete Landheim Veveri. Lokalene ble pusset opp og utbedret. Ny turbin ble installert og koplet til en elektrisk generator (ca. 60 hk). Hoven har flere ganger foretatt utvidelser og moderniseringer. I 1948 brant det på fabrikken, og nye lokaler ble bygd 1950.

Landheim hadde spinneriavdeling i lokalene til Kapp Melkefabrikk fra 1960-åra og helt fram til 1991 da dette ble flyttet til Landheims lokaler på Skreia.

Da Hoven overtok fabrikken i 1932, sysselsatte den 80 personer. På 1950-tallet var det 95 personer ansatt i fabrikken (halvparten kvinner), i 1967 hele 200 ansatte, og omkring 1980 var det 140 ansatte. Det ble da (ca. 1980) produsert årlig ca. 1 000 000 m. gardiner, og sydd ferdig gardiner til ca. 100 000 vinduer, det ble produsert ca. 40 000 kg. glassroving (brukt til armering i plastbåter) og ca. 80 000 m. glassvev (til filtrering av råaluminium i aluminiumsindustrien). Landheim produserer fortsatt gardinstoffer, og disse omsettes i dag over hele landet. (2000: 85 ansatte)

Lindstad Konfeksjonsfabrikk, Lena

Lindstad Konfeksjonsfabrikk startet 1934 som spesialfabrikk arbeidsklær (dongeri). Tallet på arbeidere var på 1950-tallet 15, hvorav 12 kvinner som arbeidet på akkord. Produksjonen var ca. 1000 plagg pr. uke, og klærne ble i hovedsak levert til grosserere i Oslo. Eier og driftsleder var Torbjørn Lindstad.

I 1986 hadde bedriften 66 ansatte, med en omsetning på 20,6 mill.

Scandia Konfeksjonsfabrikker, Kapp

Bedriften ble etablert i 1947, og flyttet til Kapp 1949-50. Utgangspunktet var Urd trikotasjefabrikk, som trolig startet i 1932. På 1950-tallet var antallet ansatte ca. 140, mens det på 1960-70-tallet nådde en topp på ca. 280 ansatte.

I 1990 ble de da 50 ansatte permittert, men begynte igjen etter et eierskifte kort tid etter med 20 ansatte.


Litteratur:

Bråthen, Terje 2003:
Gjestrum, John Aage :
Røse, Sigurd (red.): "Totens Bygdebok bd. I", Oslo 1952

Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. THH/RH, 21.11.2003

Relevante bilder fra Østre Toten

Programmering og web design levert av Maxus Media & Sowftare v/ Sven Ryen