Spritproduksjon

brennerivirksomhet på Toten

I Norge har spritbrenning vært kjent siden 1500-tallet. Brenningen ble tidlig lovregulert, og for eksempel i dårlige kornår kunne brenning bli sterkt innskrenket eller totalt forbudt. Gjennom 1600- og 1700-tallet ble det brent brennevin på Toten, men i begrenset målestokk, og stort sett til "husbruk". Det var lovfestet at kun gjestgiveriene (som det fantes flere av på Toten) hadde tillatelse til å selge brennevin, og det finnes i kildene flere saker mot bønder som har brutt loven og fått sin straff.

Etter ei tid med helt og delvis forbud fra 1756 ble det gjort flere forsøk på å frigi brennevinsbrenningen. Anders Lysgaard fra Biri la fram forslag om frigivelse for Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og begrunnet det med at: "…Brændevin for Landmanden og den arbeidende Classe i dette kolde Klima ikke kan undværes…". Først i 1816 ble det ei oppmjuking av regelverket, som tillot at de som eide eller brukte jord og betalte skatt skulle få tillatelse til å brenne.

I mellomtida hadde poteten gjort sitt inntog i distriktet, og alt i 1804 var det visstnok brukt poteter til brennevinsbrenning på Biri, og på Toten senest i 1811. Potetspriten ble etter hvert holdt for å være bedre enn kornspriten, og ikke minst var den billigere både å framstille og å kjøpe, og produksjonen steg derfor til nye høgder. Forbruket økte likedan, med de uheldige konsekvenser det fikk.

I åra 1834-1835 ble det registrert 563 brennevinskjeler i Totens fogderi (Toten, Vardal, Biri, Gausdal og Fåberg). Flerre større gardsbrennerier var etablert; fra 1830- og 1840-åra kjenner vi til slike på Rognstad, Rogneby, Gile og Stabo. I gardsregnskapet fra Gile, som er bevart for åra 1835-1836 ser vi at det ble brent 4 188 potter brennevin der. (1 pott = 0,965 liter.

I 1845 ble det vedtatt en lov som ikke tillot kjeler på mindre enn 200 potter for å begrense produksjonen. Så store brennevinsapparater ble svært kapitalkrevende, og myndighetene mente de med dette skulle gjøre brennevinsbrenninga til ei rein bynæring. Riktignok ble med dette de gamle gardsbrenneriene lagt ned, men bøndene gikk i stedet sammen og dannet andelslag som bygde nye og større brennerier. I 1846 ble Bilitt brenneri startet med 11 andelshavere, Kjølseth kom i 1850, Gjerstad 1855, Narum 1857, Hekshus 1863 og Hjell i 1866.

Andelseierne i disse brennerisamvirkene var forpliktet til å skaffe det nødvendige råstoff for spritproduksjonen. Potetdyrkinga fikk en stor økning i denne brenneriperioden. Foruten sjølve spriten, som ble solgt både lokalt og til grossister i Christiania, var "dranken" – avfallet - et viktig produkt av brenninga. Dette ble brukt som tilskuddsfor for andelseiernes buskap. For å utnytte dranken best mulig, ble det også gjerne bygget "fehus" med foringsdyr (slaktedyr) i tilknytning til brenneriene.

Brenneriene ble god butikk for andelseierne, og produksjonen nådde nokså store volum. I 1863 ble det ved Gjerstad brenneri produsert 235 503 potter sprit – det vil si i underkant av 230 000 liter. Brenneriene ble også arbeidsplass for mange i denne "glansperioden". I 1864 var det for eksempel ansatt 15 personer på Hekshus brenneri, det samme hadde Hjell ansatt midt på 1870-tallet. Det fantes yrkestitler som brennerimester, vaktmann, vekter, heiser, måler, gjærmann, præst, maltmester, svaler, potetskyller og karhusmann. Bygningsmassen på brenneriene kunne bli nokså omfattende. Foruten sjølve brenneribygningen var det vedlager, korn- og potetlager, spritlager og tanker. Etter hvert skulle arbeiderne ha kvilerom, og det ble kontor. Som nevnt tidligere var det også fjøs en periode.

1919-1927 var det en periode med forbudstid, men noe sprit ble likevel produsert til medisinsk bruk (i tillegg til illegal produksjon). I 1955 gikk de fem brenneriene Hjell, Kjølseth, Bilitt, Gjerstad og Narum sammen, og dannet Toten Brenneri i tilknytning til potetmjølfabrikken i Håjen.

 

Litteratur:

  • Gihle, Pål: "Poteten – Totens drue?" i Frå gammalt s. 204, Bøverbru 1978
  • Gjestrum, John Aage: "Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987", s. 19, Gjøvik 1987
  • Listerud, John: "Om brennevinsbrenning og brennerier på Toten" i TOTN årbok 1995 s. 61, Lena 1995
  • Rustad, Nils (red.): "Bilit Brænderi gjennom 100 år 1846-1946", Oslo 1946
  • Røse, Sigurd (red.): "Totens Bygdebok bd. I", s. 453, Oslo 1952
  • Tollersrud, Kr.: "Gjerstad Brænderi gjennom 100 år 1855-1955", Gjøvik 1956
  • Tollersrud, Kr.: "Narum Brænderi gjennom 100 år 1857-1957", Gjøvik 1958
  • Ødegaard, Svein-Erik: "Totens Bygdebok bd. IV", s. 125, Bøverbru 1984

Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. RH, 18.11.2003

Relevante bilder

Programmering og web design levert av Maxus Media & Sowftare v/ Sven Ryen