Meieridrift og mjølkeproduksjon

industriell foredling av mjølk på Toten

 

I 1850-åra skjedde ting som førte til dramatiske endringer for landbruket i Mjøsdistriktet. Bedre kommunikasjon (Eidsvollsbanen 1854, dampbåttrafikk på Mjøsa) og oppheving av vernetoll på korn førte til at billig amerikansk korn strømmet inn på det norske markedet. Hele produksjonssystemet på gardene i vårregion måtte revurderes, og det endte med økt fokus mot februket.

Tidligere kornåkre ble dyrket om til kunsteng, det ble bygget nye fjøs, og det ble ansatt sveitsere – fagfolk som skulle lære opp lokale krefter i bedre fjøsstell og mjølkebehandling. Men skulle satsinga lønne seg, måtte det også til en rasjonell bearbeiding og omsetning av mjølkeproduktene. Her, som med brenneriene, gikk bøndene i gang med andelslag og dannet meierier.

Det første meieriet på Toten ble bygd på Alm i Vestre Toten i 1868. Dette var for øvrig det første i hele Christians Amt (Oppland). Mjølka ble her samlet fra flere garder, mot tidligere da hver gard hadde bearbeidet mjølka sjøl. På noen få tiår ble det på Toten opprettet 11 småmeierier med isavkjøling, beregnet på produksjon av smør, nøkkelost og prim. Av disse 11 var åtte såkalte andelsmeierier. Noen ble lagt ned og nye ble startet i løpet av tida som gikk. I 1871 kom Nordlia Meieri, Vikens Meieri 1872, Bilitt 1874, Bråstad Meieri ca. 1885, Raufoss Meieri 1886, Fossen Meieri 1908 og Lena Meieri 1914. Ellers var det meierier på Bjørnerud, Børsvoll, Hekshus, Lensbygda (Gjerstad) og Setne. Etter nedleggelsen av mjølkefabrikken ble det etablert større meierier på Kolbu og Eina. Eina ble lagt ned i 1986, og Kolbu drev til 1995. I 1995 ble Nordås gardsmeieri etablert, og var i drift en treårsperiode til 1998.

Det som imidlertid skulle bli virkelig industriell foredling av mjølk på Toten, var uten tvil Melkekondenseringsfabrikken på Kapp. Selskapet ble stiftet i 1889, og skulle utnytte Dr. Sopps nyoppdagede metode for framstilling av steril kondensert mjølk uten tilsetting av sukker. I 1898 ble mjølkefabrikken kjøpt opp av det sveitsiske selskapet Henri Nestlé, og ble Nestlé-konsernets første utenlandske bedrift. Senere ble mjølkefabrikken en del av selskapet "A/S De Norske Melkefabrikker". Produksjonen på Kapp hadde sin topp i 1914, og mottok da 60 000 kg mjølk daglig fra mjølkeprodusenter på Toten, Hadeland, Land, Redalen, Snertingdal og Ringsaker. Det var nesten 300 ansatte her, og det var fra starten bygget egen brygge med skinnegang fra fabrikken (Mjøsa som transport-åre var grunnen til at fabrikken bla anlagt ved vannkanten). I tillegg til sjølve mjølkebearbeidinga, ble også boksene som mjølka ble oppbevart i produsert her.

Ved utbruddet av 1. verdenskrig kulminerte produksjonen, og gikk gradvis nedover. I 1928 ble produksjonen av kondensert mjølk innstilt – noe som var en katastrofe for hele Østre Toten. Kommunen hadde omtrent 21% av skatteinntektene fra fabrikken og dens ansatte. Dette var en sterkt medvirkende årsak til at Østre Toten kommune i 1929 kom under administrasjon av staten – kommunen var i realiteten konkurs!

For å opprettholde kontakten med en del mjølkeleverandører, og for å kunne sysselsette noen av de ansatte ved fabrikken, ble det startet produksjon av sveitserost ved Kapp, og produksjonen av mjølkepulver ble overført hit fra Hamar. Produksjonen var i noen grad en suksess, men sysselsetting og produksjon kunne aldri måle seg med tida før 1. verdenskrig.

Under 2. verdenskrig ble så fabrikken beslaglagt av tyskerne, og brukt til lager for sanitetsmateriell, noe den norske hæren fortsatte med ei tid etter krigen. I etterkrigstida holdt en del mindre industriforetak til her, bl.a. Remington Rand skrivemaskinfabrikk. I 1962

overtok Østre Toten kommune fabrikkbygningene, og den dag i dag er det en viss industriviksomhet her. 01.01.2004 åpner Kapp Næringshage i de gamle lokalene som Remington Rand brukte.

Litteratur:

  • Gjestrum, John Aage: "Landskapet på vestsida av Mjøsa 1837-1987", s. 22, Gjøvik 1987
  • Jacobsen Alf R. og Hellevik Per J.: "100 år i norsk mat", A/S Nestlé Norge 1998
  • Karsrud, Eivind: "Det fæns itte peing" i TOTN årbok 1980, Bøverbru 1980
  • Karsrud, Eivind: "Kapp-katastrofen" i TOTN årbok 1984, Bøverbru 1984
  • Rogneby, Adolf: "Toten gjennem 100 år 1825-1925", s. 20, Hamar 1925
  • Røse, Sigurd (red.): "Totens Bygdebok bd. I", s. 557, Oslo 1952
  • Ødegaard, N.: "Kristians Amt 1814-1914 – en kort oversigt", s. 209, Kristiania 1918
  • Ødegaard Svein-Erik: "Totens Bygdebok bd. IV", s. 309, Bøverbru 1984
  • Ødegaard Svein-Erik, Austarheim Hilde M. Larsen, Bækkelund Bjørn: "Totens Bygdebok bd. V", bl.a. s. 58, Kapp 1998

Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. RH, 19.11.2003

Programmering og web design levert av Maxus Media & Sowftare v/ Sven Ryen